Vannpolering — finishen tørrblåsing ikke kan gi

I et vannpoleringskabinett — i katalogene ofte kalt våtblåsekabinett, på engelsk vapour blasting — ligger vann og blåsemiddel blandet til en slurry i bunnen av kabinettet. En pumpe løfter slurryen opp til pistolen, trykkluft tilsettes i dysen, og strømmen treffer delen. Etterpå renner alt tilbake i bunnpannen og brukes om igjen — et lukket kretsløp, der et sedimenteringsfilter skiller ut nedbrutt middel og løsnet skitt underveis.

Det avgjørende ordet er vannet. I tørrblåsing treffer hvert korn i full fart og slår inn i overflaten. I slurryen ligger hvert korn innkapslet i vann som smører og demper, så strømmen renser langs overflaten i stedet. Metoden ble utviklet i flymotormiljøet på 1940-tallet, og prinsippet er det samme i dag.

Silkematt «som ny»-finish. Fordi strømmen renser langs flaten, jevnes overflaten ut i stedet for å rues opp. Aluminium kommer ut slik det så ut fra støperiet — det er dette restaureringsmiljøene mener når de sier at deler ser nye ut, ikke nyblåste.

Ingen innstøpte korn. Ved tørrblåsing kan harde korn sette seg fast i myke metaller og senere ødelegge lakk, liming eller lager. Vannfilmen forhindrer det — og som bonus lever blåsemiddelet lenger, siden kornene ikke knuses like hardt.

Null støv. Alt støv bindes i vannet. Metoden ble i sin tid utviklet nettopp for å fjerne støvfaren ved blåsing — i verkstedet betyr det renere luft og renere lokale.

Vannpolering er gullstandarden der delen er mer verdt enn tiden: motordeler og girkasser i aluminium, forgassere, topplokk, veterandeler, sykkel- og MC-deler, rustfrie detaljer. Alt som skal se ut som nytt uten å miste mål eller merking.

Typisk middel i slurryen er glasskuler — den myke hamringen og vannets demping er kombinasjonen som gir den karakteristiske finishen. Smådeler legges i kurv eller trommel; et dreiebord eller en fast pistolholder gjør jevnt arbeid enklere på små emner.

Avfetting — mulig, men ikke anbefalt. Vannpolering kan fjerne olje og fett mens den polerer, og delen kommer ren ut. Men bruk ikke kabinettet som avfetter: større mengder olje og fett i vannet gir uønskede resultater — oljefilm på glasset og ellers inni kabinettet — og slurryens levetid kan bli dramatisk forkortet. Avfett delene før de går inn.

Vannpolering er ikke en erstatning for tørrblåsing — det er den andre halvdelen av verkstedet. Tung fjerning taper i vann: tykk maling, grov rust og glødeskall går klart raskere i et tørt kabinett med et skjærende middel. Vannet som demper kornene er nettopp det som gjør dem mindre aggressive.

Den praktiske arbeidsdelingen: tørt kabinett for å fjerne, vannpolering for å gjøre ferdig. En del med tykt belegg kan ta turen innom begge — strippes tørt, poleres vått. En del som bare er skitten og oksidert, går rett i vannpoleringen.

Demonter helt. Slurry finner veien inn overalt vann kommer inn. Lagre skal ut, ikke maskeres og håpes på; lagerbaner, sylinderløp og pakningsflater skjermes eller holdes unna strålen.

Skyll og blås ut alt etterpå. Oljekanaler, gjengehull og hulrom skal skylles rene og blåses tørre — glasskuler på avveie i en oljekanal kan potensielt føre til enorme kostnader eller havari.

Beskytt mot lynrust med en gang. En nypolert del er kjemisk ren, våt og helt ubeskyttet — bart stål kan begynne å ruste i løpet av timer, og aluminium mattes ned. Tørk delen og legg på korrosjonsbeskyttelse eller olje som siste håndgrep i jobben, ikke som en huskelapp til i morgen.

Hold slurryen ved like. Konsentrasjonen av middel i vannet er en av de viktigste innstillingene — for tynn slurry renser sakte, og et middel som er nedbrutt gir matt og ujevnt resultat. Følg maskinens anvisning for blandingsforhold og bytte, og tøm sedimenteringen jevnlig.